Best 5 quotes in «norwegian quotes» category

As our ship tumbled, free-falling through the eye of a saltwater cyclone, the nine giant maidens spiraled around us, weaving in and out of the tempest so they appeared to drown over and over again. Their faces contorted in anger and glee. Their long hair lashed us with icy spray. Each time they emerged, they wailed and shrieked, but it wasn’t just random noise. Their screams had a tonal quality, like a chorus of whale songs played through heavy feedback. I even caught snippets of lyrics: boiling mead...wave daughters...death for you! It reminded me of the first time Halfborn Gunderson played Norwegian black metal for me. After a few bars, it dawned on me...Oh, wait. That’s supposed to be music!

A shaft of sweetness shoots through me from top to toe when the sun rises; I shoulder my gun in silent exaltation.

Men jeg drister mig, uden Vanitet, at sige, at vore Nordiske Tilskuere, helst af Middelstand, ere langt beqvem-mere Dommere herudi, end de Parisiske: Thi hvis de første ikke have saa fiin Smag som de sidste, saa have de den dog ikke saa selsom og fordærved.

[...] og at han la særlig vekt på å gjennomgå Ibsens dramaer med sine elever, da var det den andre kunne si: Ja, Ibsen, ja, han ligger nok for høyt for meg, eller: Nei, du vet, jeg har aldri kommet til å interessere meg for litteratur, og i dette lå det en beklagelse, og den var ikke deres egen, for de var jo så lite interessert i litteratur og Ibsens dramaer at de ikke så noen grunn til å beklage det, hva i himmelens navn var det de skulle beklage, for sin egen del? Nei, det var som samfunnsmennesker de fant det nødvendig å uttrykk denne beklagelse, altså beklagelse som et nødvendig uttrykk for den dannelse ethvert sivilisert samfunn søker å gi sine borgere, og som det, som man ser, i dette tilfellet hadde lykkes med. At enkle samtaler mellom gamle kjente som tilfeldigvis treffes etter noen år, arter seg slik, og ikke på stikk motsatt vis, på dette bygger et hvert sivilisert samfunn sine fundamenter, hadde han ofte tenkt, ikke minst i de siste åra.

Um morgonen er rådi best, og notti vender mang ein tanke